Forestilte steder
En tanke om et asylmottak i Kongelunden
Helt syd for København, i en eplelund ut mot havet forestiller jeg meg et asylmottak. Ved siden av epletrærnes sanselige kvaliteter og markering av årstidenes gang, vil plantasjen danne utgangspunktet for en gårdsdrift med dyrehold og videreforedling av epler og andre gårdsprodukter. Forhåpentligvis vil aktivitetene og rutinene på gården gi en meningsfull ramme og følelse av fellesskap for beboerene i tiden de oppholder seg på mottaket.
Husene nærmest svever rundt mellom epletrærne. Deres retningsløshet og flimrende uttrykk skiller seg tydelig fra det ellers sarte og rolige landskapet og den omkringliggende bebyggelsen, hovedsakelig preget av klassiske, danske landbruksbygninger. Husene skal fungere som trygge og gode oppholdssteder, men på samme tid uttrykke beboernes, på mange måter, flyktige og rotløse tilværelse på asylmottaket.
Idé til et gravsted på Mariebjerg Kirkegård
Jeg har hatt et ønske om å skape en overgang fra den ytre, verdslige verden til et hellig, fredelig sted. Overgangen har jeg markert ved å gradvis nedsenke feltet i terrasser. Over dette tydelig kultiverte landskapet, plantes det en skog av løvtrær som bryter opp de stramme linjene i terrenget. Beplantningen i kombinasjon med det oppbrudte, terrasserede landskapet, skal gi et bilde på veien gjennom livet i hele sitt spekter, fra det lyse og lette, til det nådeløse og tunge. I skogen har jeg valgt en blanding av eple, hegg, hassel og hvit syrin . Om våren vil trærne blomstre og danne en lett hvit sky over hele gravstedet; et bilde på det fredelige og milde, men så kommer høsten og fruktene modner. Epler, heggebær og hasselnøtter faller til jorden. Et vrimmel av dyr, fugler og insekter. Forråtnelsen kommer inn i bildet, bladene gulner, visner og tilslutt er det bare stammer og grener igjen. Så kommer vinteren og det hele fryser til.
Etter ferden gjennom skogen/livet, ender man tilslutt opp i en lysning. det finnes ingen vei videre. Her kan de pårørende sørge i fred, skjermet fra omverdenen. Lysningen markeres av en hvit betongflate, et materiale som også går igjen i trappetrinnene - et slags grunnskjelett, som binder anlegget sammen. Betongens glatte, hvite overflate vil stå i kontrast til og markere omgivelsene, ettersom de gror til, kaster skygger, forfaller og blomstrer.
Idé til et squashsenter/fuglehus